⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

3 Økonomisk resultat

Rennesøy kommune har i 2017 vært påvirket av omstillingen som har preget regionen. Drifts- og investeringsregnskapet viser kroner null på bunnlinjen når alle poster er gjort opp. Netto driftsresultatet var forventet å bli negativt og endte på -2,0 % ved årsslutt. Gjeldsgraden ble på 112 % av driftsinntektene og viser en økende trend.

 

 

3.1 Innledning

Et resultat som forventet

Inngangen til 2017 innebar strammere økonomiske rammer. Merinntektene og de gode resultatene fra 2016 ble i all hovedsak satt av på fond. Deler av midlene ble planlagt brukt til noen få prioriterte tiltak og til å finansiere skattesvikten til Rennesøy. Netto driftsresultatet var følgelig forventet å bli negativt (-2,4 %) og endte på -2,0 % ved årsslutt.

Drifts- og investeringsregnskapet er gjort opp i kroner null etter at strykningsbestemmelsene er gjort gjeldende med om lag kr 0,12 mill. i redusert overføring av midler fra driften til egenfinansiering av investeringene.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet til Rennesøy kommune.

3.2 Økonomiske hovedtall

3.2.1 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2017 ble negativt med kr 8,0 mill. og utgjorde -2,0 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på -2,4 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og overføringsinntekter som overstiger økte låneavdrag sammenlignet med justert budsjett. Tilsvarende netto driftsresultat i 2016 var kr 11,2 mill. (+2,85% av driftsinntektene).

Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) for Rennesøy kommune i årene 2013-2017.

Netto driftsresultat for alle kommuner er i 2017 på 3,5 % (foreløpige regnskapstall på kommunekasse-nivå). Til sammenligning var nivået 3,8 % i 2016 for kommunekassene.

3.2.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Rennesøy kommune hadde per 31. desember 2017 en brutto lånegjeld på kr 498 mill., hvorav startlån utgjorde kr 51 mill. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 125 % og en gjeldsgrad eksklusive startlån på 112 %. Gjeldsgraden er økende grunnet økt nedbetalingstid, årlige låneopptak til investeringer som er høyere enn de årlige avdragsinnbetalingene, samt lavere inntektsvekst.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

 

3.2.3 Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Driftsregnskapet for 2017 er gjort opp i kroner null etter at strykningsbestemmelsene er gjort gjeldende med om lag kr 0,12 mill. i redusert overføring av midler fra driften til egenfinansiering av investeringene. Driftsresultatet for 2016 ble på kr 14,10 mill.

Driftsinntektene i 2017 ble lavere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et negativt brutto driftsresultat på kr 1,31 mill. sammenlignet med + kr 20,07 mill. i 2016.

Netto driftsresultat i 2017 ble negativt med kr 8,0 mill. og utgjør en betydelig resultatendring fra 2016 på kr 19,2 mill.

Resultatene framkommer i tabell 3.1. Nærmere omtale av driftsregnskapet følger i kapittel 3.4.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Hovedoversikt driftRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
Sum driftsinntekter-398 708-384 66114 047-393 106
Sum driftsutgifter400 014390 448-9 566373 036
Brutto driftsresultat 1 3065 7874 481-20 070
Resultat eksterne finanstransaksjoner26 81623 694-3 12227 848
Motpost avskrivninger-20 137-20 181-44-18 972
Netto driftsresultat 7 9849 3001 316-11 194
Netto avsetninger, fond-7 999-9 440-1 441-2 903
Overført til investeringsregnskapet151401250
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk000-14 098
Tabell 3.1 Sammendrag av hovedoversikt drift 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.2.4 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 65 mill. i 2017. Anleggsmidlene økte med kr 51 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 14 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen ble redusert med kr 5 mill. mens gjelden økte samlet med kr 70 mill. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 47 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 0,5 mill. fra 2016 til 2017. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i pkt. 3.5.

Balanseregnskapet (alle tall i 1000 kr.)Regnskap 2017Andel 2017Regnskap 2016Andel 2016Endring 2017-2016
Anleggsmidler1 035 2740,87 %984 4170,88 %50 857
Omløpsmidler154 5420,13 %140 3230,12 %14 219
Sum eiendeler1 189 8161,00 %1 124 7401,00 %65 076
Egenkapital221 2440,19 %225 9820,20 %-4 738
Langsiktig gjeld884 4010,74 %828 2910,74 %56 110
Kortsiktig gjeld84 1700,07 %70 4670,06 %13 704
Sum egenkapital og gjeld1 189 8161,00 %1 124 7401,00 %65 076
      
Arbeidskapital70 372 69 856 516
Tabell 3.2 Balanseregnskap. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.3 Analyser av investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusivt finanstransaksjoner ble kr 46,5 mill. i 2017. Nivået er kr 23 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes endret framdrift knyttet til investeringsprosjektet Eltarvåg bofelleskap. Investeringsinntekter ble i 2017 kr 6 mill. og er kr 6,3 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken er tidsforskyvinger i forventet refusjon fra fylkeskommunen knyttet til flere veiprosjekter.

Endret framdrift i gjennomføring av Eltarvåg bofelleskap, forsinkelse i forventede refusjoner fra fylkeskommunen, samt høyere mottatte avdrag knyttet til startlån, medfører at finansieringsbehovet ble kr 15,4 mill. lavere enn justert budsjett i 2017. Udisponerte lånemidler fra 2017 er forventet brukt i løpet av 2018 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
1. Sum investeringsinntekter-6 040 460-12 424 750-6 384 290-12 912 902
2. Brutto investeringsutgifter46 477 39069 539 65023 062 26065 530 158
3. Finanstransaksjoner16 102 10614 819 000-1 283 10614 418 812
4. Finansieringsbehov56 539 03671 933 90015 394 86467 036 068
Dekket slik    
5. Bruk av lån50 691 00568 674 90017 983 89562 033 246
6. Mottatte avdrag på utlån5 064 0232 050 000-3 014 0233 801 050
7. Overført fra driftsregnskapet15 008140 000124 992 
8. Bruk av disposisjonsfond 300 000300 000300 000
9. Bruk av ubundne investeringsfond769 000769 0000901 772
10. Sum finansiering56 539 03671 933 90015 394 86467 036 068
     
11. Udekket/udisponert0000
Tabell 3.3 Hovedoversikt investeringer 2017
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.3.1 Investeringsutgifter

Regnskapsførte brutto investeringsutgifter utgjorde kr 46,5 mill., herav om lag kr 27,6 mill. i investeringer knyttet til vann og avløp. Påløpte investeringskostnader knyttet til rehabilitering, vedlikehold og nybygg utgjorde om lag kr 16,8 mill. Nærmere omtale av prosjektene er tilgjengelig i tjenestekapitlene.

3.3.2 Investeringsinntekter

Den største regnskapsførte investeringsinntekten i 2017 som inngår i egenfinansiering av investeringene består av momskompensasjon på kr 5,6 mill. Refusjon fra fylkeskommunen utgjorde kr 0,35 mill. og bruk av ubundne investeringsfond utgjorde kr 0,77 mill. Avdrag på ansvarlig lån fra Lyse på kr 1,1 mill. inngår også i beregningen av egenfinansieringen. Egenfinansieringsgraden av brutto investeringer ble om lag 17 %. Det innebærer at 83 % av investeringene ble finansiert ved bruk av lån i 2017. Figuren 3.3 under viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene i investeringsregnskapet.

Figur 3.3 Finansieringskilder i investeringsregnskapet

3.4 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2017 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert. Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i kapittel 3.3.7.

3.4.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 398,7 mill. Dette er en økning på kr 5,6 mill. tilsvarende 1,4 % fra 2016. Sammenlignet med justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 14,0 mill. I 2017 er kr 1,6 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 2,3 mill.).

Figur 3.4 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 37 % av de totale driftsinntektene i 2017 (39 % i 2016). Grunnet inntektsutjevningselementet i rammetilskuddet, utgjør de frie inntektene nå 70 % av driftsinntektene, hvilket er ett prosentpoeng lavere enn året før.

Figur 3.4 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Rennesøy kommune

I tabell 3.4 er kommunekassens hovedinntektskilder satt opp.

LinjeDriftsinntekterRegnskap 2017Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Brukerbetalinger-20 012-19 838174100,9-19 428
2Andre salgs- og leieinntekter-33 281-31 5551 726105,5-31 578
3Overføringer med krav til motytelse-50 472-38 56911 903130,9-48 569
4Rammetilskudd-131 836-129 6412 195101,7-125 858
5Andre statlige overføringer-14 703-16 169-1 46690,9-13 058
6Andre overføringer-1440144 -54
7Skatt på inntekt og formue-146 692-147 239-54799,6-153 116
8Eiendomsskatt-1 568-1 650-8295,0-1 444
9Sum driftsinntekter-398 708-384 66114 047103,7-393 106
Tabell 3.4 Driftsinntekter 2017. Alle tall i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter (linje 1 og 2) ble litt høyere i forhold til budsjett 2017 og det var en svak økning fra regnskap 2016.

Overføringer med krav til motytelse (linje 3) som gjelder refusjonsinntekter tilknyttet sykefravær og foreldrepenger samt merverdiavgift viser kr 11,9 mill. høyere inntekt sammenlignet med justert budsjett 2017. Nivået er stabilt i forhold til regnskap 2016. Samtlige inntekter under denne posten har en tilsvarende motpost på utgiftssiden, jf. kapittel 3.3.2.

Eiendomsskatt (linje 8) gjelder kun verk og bruk i henhold til kommunestyrets vedtak.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Rennesøy kommune, Frie inntekterRegnskap 2017Justert budsjett 2017Vedtatt budsjett 2017Regnskap 2016Avvik regnskap - justert budsjett 2017
Skatt -146 692-147 239-153 079-153 116547
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -130 952-130 952-133 319-131 2530
Overgangsordning - INGAR-2 592-2 592-2 784 0
Veksttilskudd-783-783-783-4 0450
Skjønnsmidler språkdeling-700-700-500-5000
Inntektsutjevning2 4914 6868 6649 940-2 195
Sum rammetilskudd-132 536-130 341-128 722-125 858-2 195
Sum frie inntekter-279 228-277 580-281 801-278 974-1 648
Sum endring i prosent av regnskap 20160,1 %-0,5 %1 %  
Tabell 3.5 Sum frie inntekter 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Rennesøy kommune ble kr 279,23 mill. i 2017 og dermed kr 1,65 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Rennesøy kommune i 2017 ble kr 146,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 5,8 mill. (-4,2 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017. Skatteinngangen er kr 0,55 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 5,84 mill. i 2017.

Veksten i forskuddstrekket ble marginal, kun kr 0,2 mill. høyere (+ 0,16 %) sammenlignet med 2016. Forskuddstrekket utgjør 82 % av all skatteinngang i Rennesøy kommune i 2017 og nivået er derfor avgjørende for den samlede skatteutviklingen. Veksten veide imidlertid ikke opp for fallet i forskuddsskatt og restanseinngang. Forskuddsskatten ble kr 3,7 mill. lavere (-17,6 %) enn inngangen i 2016. Restansene ble kr 2,9 mill. lavere, hvilket utgjør et fall på vel 25 % sammenlignet med 2016. Lavere nivåer i 2017 skyldes hovedsakelig tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.

Figur 3.5 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Rennesøy kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.5 Akkumulert skattevekst per måned i 2017

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Rennesøy kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 slik at nivået havnet på snaut kr 2,5 mill. for Rennesøy kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 2,2 mill. lavere enn justert budsjett.

Rennesøy kommune hadde skatteinntekter på kr 29 986 per innbygger i 2017, en reduksjon på 4,9 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Rennesøy kommune skatteinntekter på 100,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en betydelig nedgang fra nivået på 109,7 % i 2016. Nivået er det laveste i løpet av de siste 10 år og utviklingen vises i figur 3.6.

Figur 3.6 Skatteinntekt per innbygger i Rennesøy i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

 

3.4.2 Driftsutgifter

Linje Regnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter261 722 102260 567 600-1 154 502246 638 324
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon46 122 97245 076 800-1 046 17242 767 703
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon44 348 57644 491 600143 02442 141 234
4Overføringer27 682 71320 131 000-7 551 71322 517 030
5Sum driftsutgifter379 876 363370 267 000-9 609 363354 064 291
Tabell 3.6 Sum driftsutgifter eksklusive avskrivninger
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsutgiftene viser totalt sett et merforbruk på kr 9,6 mill. i forhold til budsjett og må sees i sammenheng med økte driftsinntekter kommentert under kapittel 3.4.1. Dette gjelder særlig overføringsinntekter med krav til motytelser (linje 3 i tabell 3.4), herunder refusjonsinntekter tilknyttet sykefravær og foreldrepenger, refusjonsinntekter tilknyttet merverdiavgift og statlige tilskudd. Tilsvarende utgiftsposter (på motytelsen) er å finne på alle typer driftsutgifter (det vil si linje 1 – 4 i tabell 3.6).

3.4.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2017 ble foretatt før 2016-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Endringer i enkelte beregningsforutsetninger for 2016 medførte svingninger i de ulike prognoseelementene fra kommunens pensjonsleverandører. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt og lavere framtidige forpliktelser enn tidligere beregnet. Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Lavere premier har gitt et mindre premieavvik for inntektsføring i 2017. Når tidligere års premieavvik tilbakeføres med en andel, har dette gitt en netto kostnadsføring i 2017 samlet sett. Se nærmere informasjon i note 4.

Akkumulert premieavvik for Rennesøy kommune utgjør kr 8,2 mill. per 31. desember 2017 og viser en liten reduksjon fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 8 årene.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er 50 % selvassurandør) utgjorde kr 2,3 mill. i 2017 og ga et mindreforbruk på snaut kr 0,2 mill. sammenlignet med budsjettert.

3.4.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.7 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en merutgift på kr 3,1 mill. mot justert budsjett 2017.

LinjeEksterne finanstransaksjoner. Regnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-9 466-9 61815298,4 %-8 657
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter36 28233 3122 970108,9 %36 504
3Sum eksterne finanstransaksjoner26 81623 6943 122 27 848
Tabell 3.7 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter ble samlet kr 3,0 mill. høyere enn budsjett, hvorav avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 3,2 mill. høyere enn budsjett. Effekten av overgang til avdragstid på 35 år ble lavere enn budsjettert i 2017. Renteinntekter, utbytte og avdrag ble kr 0,2 mill. lavere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 5,5 mill. (eierandel på 1,15 %).

3.4.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr -8,0 mill. Dette kr 1,3 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.8. Tidligere års mindre forbruk er benyttet til langsiktig oppbygging av disposisjonsfond samtidig som midler på fondet er benyttet til å finansiere enkelttiltak og lavere skatteinntekter. I 2017 har kommunen en netto avsetning på kr 5,9 mill. (se tabell 3.19 for detaljer) og en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 0,2 mill.  Overføring av driftsmidler til egenfinansiering av investeringer var planlagt med kr 140 000. Av dette er kr 125 000 strøket med bakgrunn i strykningsbestemmelsene slik at driftsregnskapet er gjort opp og gir et regnskapsmessig overskudd med kr 0 i 2017.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Netto driftsresultat -7 984-9 3001 31686 %11 194
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-14 098-14 0970100 %-13 194
3Bruk av disposisjonsfond-8 663-8 403-260103 %-3 385
4Bruk av bundne fond-1 356-1 206-150112 %-2 201
5Sum bruk av avsetninger-24 117-23 706-410102 %-18 780
6Overført til investeringsregnskapet1514012511 %0
7Avsetning til disposisjonsfond14 54213 812-730105 %13 577
8Avsetninger til bundne fond1 575454-1 121347 %2 300
9Sum avsetninger16 13214 406-1 726112 %15 877
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk000 14 098
Tabell 3.8 Årsresultat 2017 - driftsregnskapet. Alle tall i hele tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.6 Resultater fra selvkostområdene

Selvkostfond

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, som er bundne driftsfond.

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Underskudd må dekkes inn via økte gebyrinntekter (ev. lavere driftskostnader) framover.

Fra og med 2017 vil selvkostregnskapene inngå i saken om årsregnskap og tilhørende årsrapport for politisk behandling. Nærmere detaljer følger også av note 8 i Årsregnskap med noter 2017.

Rennesøy kommune har tre ordinære selvkostområder (Vann, avløp og renovasjon – VAR) hvor all finansiering skal avregnes over tid, og to områder som er underlagt selvkostbetraktninger (plan- og byggesaker og kart- og delingsforretninger) med krav om at brukerbetalingen maks kan dekke selvkost, uten at 100 % selvkostfinansiering er vedtatt av kommunestyret. Oppsummert for 2017 gikk selvkostområdet Renovasjon med overskudd, mens øvrige områder gikk med underskudd.

Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 98,18 % i 2017. Selvkostfondet på vann var kr 1,95 mill. ved utgangen av 2016.  Vann gikk med kr 0,083 mill. i underskudd i 2017, hvilket skyldes lavere inntekter fra årsavgiften enn budsjettert. Det er nye forskrifter for vann- og avløpsgebyrer som har medført lavere inntekter. Hovedårsaken er at gardsbruk nå blir belastet med et abonnement for 2 bolighus m/landbruksbygninger. Underskuddet er finansiert med tidligere overskuddsmidler på selvkostfondet. Fondet utgjør per 31.12.2017 om lag kr 1,86 mill.

Dekningsgraden for avløpssektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 90,73 % i 2017. Akkumulert underskudd på Avløp var kr -0,49 mill.  i 2016.  I 2017 gikk Avløp gikk med kr 0,56 mill. i underskudd. Underskudd er finansiert av kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er nå på godt kr 1,0 mill. og utgjør snaut 20 % av selvkostområdets inntekter i 2017. Underskuddet skyldes lavere inntekter fra årsavgiften enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er nye forskrifter på området som må innarbeides i oppdaterte kalkyler for selvkostområdet.

Innenfor områdene plan- og byggesaksbehandling og kart- og delingsforretning kan brukerbetalingen maksimalt dekke selvkost. Det er ikke fattet vedtak av kommunestyret som tilsier at det skal være 100 % selvkost innenfor disse to områdene. Det betyr at et eventuelt overskudd må settes av på selvkostfond, mens et underskudd kan dekkes av andre kommunale midler (hvis det ikke er tilstrekkelig midler på selvkostfondene).

Dekningsgraden for renovasjonssektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 104,82 % i 2017. Akkumulert underskudd på Renovasjon var kr -0,27 mill.  i 2016.   I 2017 gikk selvkostområdet med et overskudd på kr 0,25 mill. og dette er brukt til å dekke tidligere akkumulert underskudd. Akkumulert underskudd utgjør etter 2017 kr 24 525 og må innarbeides i framtidige kalkyler for selvkost. Overskuddet skyldes lavere kostnader knyttet innsamling av husholdsavfall og kjøp fra IVAR IKS enn budsjettert.  På renovasjonsområdet ble også inntektene fra årsavgiften mindre enn budsjettert, men ble dekket inn av de lavere kostnadene knyttet til kjøp fra IVAR.

Plan- og byggesaksbehandling og Kart- og delingsforretning gikk med underskudd i 2017 med henholdsvis kr 0,7 mill. og kr 0,2 mill. og bidrar således til en lavere resultatoppnåelse på bunnlinjen for kommunekassen. I Rennesøy er det ikke satt krav til inndekning av disse underskuddene i fremtiden. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av årsoppgjøret for VAR å vurdere inntekts- og kostnadsnivå fremover i planperioden i forbindelse med første tertialrapportering 2018 for å unngå et eventuelt underskudd på områdene.

Selvkostoversikt2015  2016  2017   
 InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)Selvkost-fond per 31.12.2017
Vann-5 866 2905 824 095-42 195-6 546 5827 344 652798 070-6 587 2846 670 36983 0851 865 738
Avløp-4 258 8624 401 295142 433-5 058 1075 409 659351 552-5 384 7915 944 842560 0510
Renovasjon-4 187 4845 332 6591 145 175-4 843 7955 132 392288 597-5 450 7305 205 540-245 1900
Kart og delingsforr. 3)-787 976825 15537 179-593 407635 14841 741-400 608567 922167 3140
Plan og byggesak 3)-1 912 7773 298 3241 385 547-1 916 4432 780 747864 304-2 452 2673 128 205675 9380
Sum selvkostområder-17 013 38919 681 5282 668 139-18 958 33421 302 5982 344 264-20 275 68021 516 8781 241 1981 865 738
Tabell 3.9 Selvkostoversikt resultat 2017
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.7 Resultat per tjenesteområde

Tjenesteområdene har samlet en netto budsjettramme på kr 279,3 mill. i 2017. Driften i 2017 ga et positivt avvik på kr 5,4 mill. Fellestjenester, Helse og velferd, Kultur og samfunn har bidratt med mindreforbruk i 2017. Nærmere omtale følger her.

TjenesteområdeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Fellestjenester28 585 02131 507 3002 922 27990,726 706 539
Oppvekst og læring127 491 201126 847 400-643 801100,5122 494 055
Helse og velferd78 527 02781 329 8002 802 77396,674 128 731
Kultur og samfunn10 203 66412 051 2001 847 53684,79 480 783
Tekniske tjenester29 014 88827 514 400-1 500 488105,526 806 672
Sum273 821 802279 250 1005 428 29898,1259 616 779
Tabell 3.10 Oversiktstabell over tjenesteområdene
Last ned tabelldata (Excel)

Fellestjenester

Fellestjenester hadde i 2017 et mindreforbruk på kr 2,9 mill., hvilket utgjør et forbruk på 90,7 % av budsjettet. De ulike ansvarsområdene har gjennom 2017 hatt stram økonomistyring og gjort besparelser der det har vært mulig. Reduksjon i lønnskostnader, leasingskostander, kurs, bedriftshelsetjeneste, lærlinger og kopieringsavtaler er variabler som forklarer mindreforbruket.

OmrådeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Politisk styring og kontroll3 673 4183 693 50020 08299,53 182 956
Fellestjenester 10 016 01610 366 800350 78496,69 180 536
Felles administrasjon8 239 50310 880 5002 640 99775,77 519 854
IKT6 656 0846 566 500-89 584101,46 823 192
Sum28 585 02131 507 3002 922 27990,726 706 539
Tabell 3.11 Ressursbruk, Fellestjenester
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og læring

Oppvekst og læring har et resultat for 2017 på kr 0,6 mill. i merforbruk, som utgjør 100,5 % av budsjettrammen. Merforbruket gjelder skolene/SFO og knytter seg i hovedsak til høyere lønnsforbruk enn budsjettert. Det er også brukt mer enn budsjettert på kjøp av skoleplasser i andre kommuner. Mindreforbruket på de andre områdene knytter seg primært til vakante stillinger og forsiktig bruk av vikarer på hele tjenesteområdet.

OmrådeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Oppvekstkontor8 126 2358 700 300574 06593,49 327 733
Kulturskole1 784 0721 883 90099 82894,71 910 301
Skolene/SFO74 136 92072 183 700-1 953 220102,765 771 060
Barnehagene43 443 97544 079 500635 52598,645 484 961
Sum127 491 201126 847 400-643 801100,5122 494 055
Tabell 3.12 Ressursbruk, Oppvekst og læring
Last ned tabelldata (Excel)

Helse og velferd

Helse og velferd gikk med et mindreforbruk på kr 2,8 mill. i 2017, som gir et forbruk på 96,6 % av budsjettet. Hovedårsaken er mindre lønnsforbruk enn budsjettert som skyldes perioder med vakante stillinger, forsinket oppstart av døgnbemannede tjenester for innbyggere med rus- og psykiske lidelser. I tillegg er det mottatt høyere statlig tilskudd til psykologstilling i 2017 enn beregnet. Mer forbruket hos NAV skyldes i hovedsak at den høye arbeidsledigheten i første del av 2017 har ført til høyere sosiale utgifter enn budsjettert. I tillegg ankom det færre flyktninger enn forventet og dette medførte at integreringstilskuddet ble i overkant av kr 1 mill. lavere enn budsjettert.

OmrådeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Helse og velferd fellestjenester5 283 0506 037 200754 15087,54 871 951
Forebygging og folkehelse12 714 72313 120 200405 47796,911 607 172
NAV3 791 6662 988 200-803 466126,93 560 768
Barnevernstjenesten6 769 2106 943 000173 79097,55 511 600
Institusjons- og hjemmetjenester36 150 55937 259 0001 108 4419737 421 695
Tverrfaglige tjenester13 817 82014 982 2001 164 38092,211 155 546
Sum78 527 02781 329 8002 802 77396,674 128 731
Tabell 3.13 Ressursbruk, Helse og velferd
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og samfunn

Kultur og samfunn har totalt sett et mindreforbruk på kr 1,8 mill. i 2017 som gir et forbruk på 84,7 % av justert budsjett. Kommunalavdelingens ordinære drift har vært tilfredsstillende, men flere av fagområdene har hatt vakante stillinger, permisjoner og/eller sykemeldinger.  Dette gir et samlet mindreforbruk. Mindreforbruket må også ses i sammenheng med de strukturelle endringene i organisasjonen og deler av resultatet må sees under ett med tjenesteområdet Tekniske tjenester. Gebyrinntektene har vært høyere enn budsjettert på grunn av en større plansak og andel dispensasjonssaker hos byggesak.  Selvkostområdene VAR gikk samlet med kr 0,4 mill. i merforbruk, jf.   nærmere omtale i kapittel 3.4.6. I tabell 3.14 er over- og underskuddene for selvkosttjenestene gjort opp og finansiert med fondsmidler, samtidig som nettoinntektene skal dekke tilknyttede tjenestekostnader inn under andre ansvarsområder (eksempelvis fellestjenester og prosjektkostnader under prosjektorganisering/utbygging (Tekniske tjenester).

OmrådeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Plan og Utvikling3 255 5794 201 600946 02177,52 985 988
Landbrukskontor1 495 8951 678 000182 10589,11 098 246
Kultur3 006 9553 299 400292 44591,12 990 901
Kulturmidler275 495360 00084 50576,5261 102
Frivilligsentral724 189675 000-49 189107,3400 529
Barn og unge601 019577 000-24 019104,2622 419
Bibliotek1 237 0121 219 500-17 512101,41 202 614
VAR tjenester-392 48040 700433 180-964,3-81 016
Sum10 203 66412 051 2001 847 53684,79 480 783
Tabell 3.14 Ressursbruk, Kultur og samfunn
Last ned tabelldata (Excel)

Tekniske tjenester

Tekniske tjenester gikk med et merforbruk på kr 1,5 mill. i 2017, som utgjør et forbruk på 105,5 % av budsjettet. Fra januar 2017 av har det som tidligere ble betegnet som Kultur og samfunn blitt inndelt i de to nye enhetene Kultur og samfunn og Tekniske tjenester. I tillegg har oppgaver i forbindelse med miljøvaktmester/utleie av boliger blitt flyttet fra Helse og velferd til Tekniske tjenester. Merforbruket må ses i sammenheng med de strukturelle endringene i organisasjonen og deler av kostnadene må sees under ett med tjenesteområdet Kultur og samfunn. En annen medvirkende årsak til merforbruket er merkostnad i forbindelse med økte strømpriser.

OmrådeRegnskap 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett-regnskapRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Prosjektorganisering/utbygging393 52695 600-297 926411,6833 097
Tekniske tjenester4 831 3955 672 600841 20685,28 628 864
Energi4 142 7003 606 000-536 700114,94 121 746
Renhold8 685 5348 750 60065 06699,38 460 188
Vedlikeholdstjenester (vaktmester korps)10 961 7339 389 600-1 572 133116,74 762 776
Sum29 014 88827 514 400-1 500 488105,526 806 672
Tabell 3.15 Ressursbruk, Tekniske tjenester
Last ned tabelldata (Excel)

3.5 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2017 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.16.

 Note20172016
EIENDELER   
Anleggsmidler   
Faste Eiendommer 18620 294599 718
Utstyr, maskiner, transportmidler189 61910 808
Langsiktige utlån 75 73470 496
Aksjer og andeler 18 65517 886
Pensjonsmidler 310 971285 508
Sum anleggsmidler 1 035 274984 417
Omløpsmidler   
Fordringer 52 38450 358
Premieavvik pensjon3, 48 2468 869
Aksjer/andeler   
Kasse , bank193 91381 095
Sum omløpsmidler 154 542140 323
SUM EIENDELER 1 189 8161 124 740
EGENKAPITAL OG GJELD   
Egenkapital   
Disposisjonsfond827 74521 866
Bundne driftsfond89 2158 997
Ubundne investeringsfond87 5147 133
Bundne investeringsfond81 6031 603
Regnskapsmessig mindreforbruk 014 098
Regnskapsmessig merforbruk  0
Udekket investeringsregnskapet  0
Kapitalkonto 175 627172 747
Endring regnskapsprinsipp drift10-461-461
Sum egenkapital 221 244225 982
Gjeld   
Langsiktig gjeld   
Pensjonsforpliktelse4386 324359 998
Langsiktige lån7498 078468 294
Sum langsiktig gjeld 884 401828 291
Korsiktig gjeld   
Annen kortsiktig gjeld 84 17070 467
Sum kortsiktig gjeld 84 17070 467
Sum gjeld 968 572898 758
SUM GJELD OG EGENKAP. 1 189 8161 124 740
    
MEMORIAKONTI   
Ubrukte lånemidler 21 59113 458
Andre memorakonti96 8978 434
SUM MEMORIAKONTI 28 48821 892
MOTPOST MEMORIAKONTI 28 48821 892
Tabell 3.16 Hovedoversikt balanse. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.5.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 1 190 mill. per 31. desember 2017, det vil si kr 65 mill. (5,8 %) høyere enn per 31. desember 2016.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene utgjorde kr 1 035 mill. ved utgangen av 2017. Dette er en økning på kr 51 mill. (5,2 %) fra 2016. Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. økte med kr 19 mill., pensjonsmidlene økte med 25 mill. og utlån økte med kr 5 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2017 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 24 mill. og startlånene på kr 51 mill.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 155 mill. per 31. desember 2017, noe som er en økning på kr 14 mill. (10 %) fra 2016. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2017 på kr 8 mill., noe som er en reduksjon på kr 0,6 mill. fra 2016. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 8 år. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.3 og i note 4. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 94 mill. og kortsiktige fordringer var på kr 52 mill. Dette innebærer en økning fra 2016 på henholdsvis kr 13 mill. og kr 2 mill. Økt bankinnskudd er blant annet et resultat av økning i ubrukte lånemidler.

3.5.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2017 på totalt kr 221 mill., som er kr 5 mill. (2 %) lavere enn ved utgangen av 2016. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 28 mill., bundne driftsfond kr 9 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 8 mill. og kr 2 mill. Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg, samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2017 på kr 176 mill., noe som utgjør en økning på kr 3 mill. fra 2016.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2017 økt med netto kr 6,5 mill. Investeringsfondene økte med kr 0,4 mill., mens bundet driftsfond og disposisjonsfondet økte med henholdsvis kr 0,2 mill. og kr 5,9 mill. Hovedbidraget til oppbygging av fondsmidler er avsetning av mindreforbruket fra 2016. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.17 og i note 8 i Årsregnskap 2017 med noter.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.21 8668 9977 1331 60339 599
Avsetninger14 5421 5751 150017 267
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-8 663-1 35600-10 019
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet00-7690-769
Utgående balanse 31.12.27 7459 2167 5141 60346 078
Tabell 3.17 Oversikt over de ulike fond som Rennesøy kommune har i 2017 og årets bevegelser. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samlede frie disposisjonsfond utgjør kr 27,7 mill. og 7 % av driftsinntektene. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret eller ved delegert fullmakt og er per 31. desember 2017 inndelt som følger av tabell 3.18.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2017Regnskap 31.12.2016
Disposisjonsfond - generelt23 67616 171
Disposisjonsfond justeringsrett2 5362 052
Finanskostnadsfond (Rennesøy skole)0468
Fond mottak flyktninger1 3002 000
Ungdommens dag2828
Prestvågen205205
Fond vedlikehold0943
Sum disposisjonsfond27 74521 866
Tabell 3.18 Oversikt over disposisjonsfondene i Rennesøy kommune per 31.12.2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)
Disposisjonsfond - generelt2017
Inngående balanse-16 171
Bruk av fond 
KO sak 80/16 Mastra hestesportsenter700
KO sak 29/17, 1.tertial - kart kommunale kaier210
KO sak 29/17, 1.tertial - remøblering skole/barnehage450
KO sak 56/17, 2.tertial - ref. KO sak 78/16100
KO sak 56/17, 2.tertial - finansiering lavere skatteinngang5 000
Finansiering av underskudd Avløp 2017 560
Tilføring av fondsmidler 
Regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 tilført fond-13 813
Oppgjør finanskostnadsfondet; restmidler tilført-468
Oppgjør i 2017 for tidligere underskudd fra Renovasjon-245
Utgående balanse-23 676
Tabell 3.19 Bevegelser på generelt disposisjonsfond per 31.12.2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 3.19 viser bevegelser på det generelle disposisjonsfondet i 2017. I tillegg til disse bevegelsene vedtok kommunestyret i første tertial 2017 å bruke kr 300 000 til ny kunstgressbane på Mosterøy og kr 300 000 til en stedsanalyse på kaiområdet i Vikevåg sentrum. Disse vedtakene er ikke regnskapsført i 2017.

Avløpstjenesten gikk med et underskudd i 2017 og har lånt kr 560 051 fra det generelle disposisjonsfondet. Renovasjon tilbakebetalte et lån på kr 245 170 som dekket et tidligere underskudd. Akkumulert lån av disposisjonsfondet til å dekke tidligere underskudd på selvkostområdene utgjør per 31. desember 2017 ca. kr 1,07 mill.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2017 på kr 884 mill. Dette er en økning på kr 56 mill. (7 %) fra 2016. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 26 mill. og kr 30 mill. av denne økningen. Det vises til note 4 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for endring i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2017 var kr 75 mill. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld økte med kr 14 mill. fra 2016 til 2017. Det gjenstod kr 22 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2017.

3.6 Likviditet og soliditet

3.6.1 Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2017 på 1,7.

 20132014201520162017
Likviditetsgrad 11,851,811,931,991,84
Tabell 3.20 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene.

 20132014201520162017
Likviditetsgrad 20,990,841,081,151,12
Tabell 3.21 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

3.6.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

 20132014201520162017
Egenkapitalprosent16,8 %17,7 %19,6 %20,1 %18,6 %
Tabell 3.22 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2017 på 18,6 %, og er noe svekket fra 2016. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

3.6.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.23 vises endringen i omløpsmidler fra 2013-2017 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 0,5 mill. i 2017. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2016. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL20132014201520162017
Omløpsmidler 01.01.109 341 000102 769 000105 687 000125 081 000140 323 015
Omløpsmidler 31.12102 769 000105 687 000125 081 000140 323 015154 542 270
Endring omløpsmidler-6 572 0002 918 00019 394 00015 242 01514 219 254
Kortsiktig gjeld 01.01.62 523 00055 534 00058 280 00064 943 00070 466 596
Kortsiktig gjeld 31.1255 534 00058 280 00064 943 00070 466 59684 170 295
Endring i kortsiktig gjeld-6 989 0002 746 0006 663 0005 523 59613 703 700
Endring i arbeidskapital417 000172 00012 731 0009 718 420515 555
Tabell 3.23 Endring i arbeidskapital 2008-2017
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2017 var på kr 62 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 8 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 1 mill. fra 2016 til 2017, blant annet som følge av redusert akkumulert premieavvik på kr 0,6 mill. I tabell 3.24 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2013-2017.

Arbeidskapital 2008 -2017 12/31/201312/31/201412/31/201512/31/201612/31/2017
Omløpsmidler 31.12102 769 000105 687 000125 081 000140 323 015154 542 270
Kortsiktig gjeld 31.1255 534 00058 280 00064 943 00070 466 59684 170 295
Arbeidskapital47 235 00047 407 00060 138 00069 856 42070 371 975
Herav premieavvik8 107 00011 052 0007 808 0008 869 0008 246 000
Korrigert arbeidskapital39 128 00036 355 00052 330 00060 987 42062 125 975
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap417 000172 00012 731 0009 718 420515 555
Endring / korrigert arbeidskapital1 119 000-2 773 00015 975 0008 657 4201 138 555
Tabell 3.24 Arbeidskapital 2008-2017, korrigert for premieavvik
Last ned tabelldata (Excel)

3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 18 % de siste fem årene. Tabell 3.25 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.

Utvikling i lånegjeld, tall i 1000 kr20132014201520162017
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser421 272415 570434 022468 294498 078
- Videre utlån / startlån40 97736 62439 26143 78151 293
- Ubrukte lånemidler18 12315 23515 16913 45821 591
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner362 172363 711379 592411 055425 194
Tabell 3.25 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto lånegjeld økte med kr 30 mill. fra 2016 til 2017. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 14 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.

Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2013-2017.

Figur 3.7 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2013-2017

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2013-2017, og var per 31. desember 2017 på kr 92 140. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune.

Figur 3.8 Netto lånegjeld per innbygger (konsern).

Figur 3.9 viser netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Nivået vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, herunder andel egenfinansiering og avdragstid. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter, realisert/urealisert tap/gevinst på finansielle plasseringer, samt utbytte og eieruttak. Utbyttet fra Lyse AS som var på 5,5 mill. i 2017 bidrar til å redusere nivået, men kommunen ligger likevel betydelig over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune.

Figur 3.9 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern